Adgangsnekt i skolen

Jeg erfarer at de fleste skolene har - helt sikkert med rette - lita tiltru til elevene sine arbeidsvaner. For å unngå at elevene surfer på YouTube, eller sosialiserer seg på Nettby eller Facebook, så ser IKT-ansvarlig seg nødt til å blokkere muligheten for å komme inn på de sidene. Det finnes mange måter å gjøre det på, blant annet har de fleste rutere innebygd filter for å blokke navngitte nettsteder. Noen bruker også programvarebaserte brannmurer som ISA Server eller maskinvarebaserte Fortigate. Resultatet blir at du får blokkert alle kjente nettsted for alle brukere. Dersom lærerne er på samme nettet, mister man muligheten til å bruke f.eks YouTube i undervisningssammenheng.

Dessuten har den slags blokkering en egen evne til å sette igang kreative prosesser hos elevene for å "komme rundt" systemet. Det finnes mange omveier for å komme seg forbi den her type filter, f.eks er det mulig å gå via en proxy-server som www.hidemyass.com eller www.browseunblocked.com. Når IKT-ansvarlig etterhvert blir klar over det, og får blokkert også de sidene, finnes det mange andre å ta av.

Noen elever finner sikkert ut at det er mulig å finne IP-adressen til det aktuelle nettstedet, f.eks ved å gå til kommandolinja og pinge det nettstedet man vil avlegge et besøk. Dermed kan du skrive IP-adressen direkte i adressefeltet, uten å bruke URL'en (som er blokkert). Dermed må IKT-ansvarlig også legge inn alle IP-adressene som skal blokkeres.

Noen skoler bruker også  typiske foreldrekontroll-programvare som NetNanny eller SurfWatch, men det igjen har flere ulemper, blant annet at det må installeres på den enkelte maskin.

Hele poenget er at jo mere vi klarer å stenge av, jo mer kreativ blir elevene. Kanskje kan man se på det som en læringsprosess, men det favner jo ikke så veldig mange av skolens elever. Og uansett hvor flink vi blir til å sperre for uønska informasjon, sitter vi likevel igjen med et problem: før eller siden kommer disse elevene til å kunne meske seg på et åpent nett.

Jeg mener ikke at det er galt å bruke nettfilter, men synes likevel det er å begynne i feil ende. Det er vi som lærere som må lære elevene både nettvett og god arbeidsmoral. Vi må ha en åpenhet om nettbruk, og følge med på hva elevene jobber med i timene. Vi må samtale om hva som er riktig bruk av tid og ressurser i skoletida, og fortelle elevene hva som forventes av dem, nå først i skolen og seinere i arbeidslivet. Og ikke minst; vi må være gode forbilder, og gå foran som et godt eksempel.

Prosjektet

Det e stille i leir'n no. Regne med de fleste e kommet ut av juledvalen, men så tar vel prosjektoppgaven all prosessorkraft førr tia. Hold sjøl på med et lite gitarkurs som eg tenke å dele med dokker etterkvert, og e langt inne i designfasen allerede. Spennanes å jobbe med!

Ellers e no ukesoppgaven så å si ferdig. Åndsverkloven og kildekritikk har alt førr lite fokus i skolen idag, og det e nok rett og slett fordi vi lærera ikkje har peiling!! No har eg no lært litt ihvertfall, og etter litt mailkorrespondanse med selveste Julian Beever, har eg bestemt meg førr å fjerne det slideshowet eg hadde ligganes her på bloggen. Kravan hannes va på inga måte urimelig - tvert imot - men eg måtte laga sliden på nytt, så da tok eg den heller bort.

No skal eg igang med å knipse litt bilda tel prosjektet. Hei så lenge.

Unnskyld meg!

Hvem er vi til å sitte her og kreve gode nettressurser? Hvilken rett har vi til å raljere med et nettsted som ikke lærer ungene hva hovedstedene i Europa heter, bare kontrollerer om de kan det? Kanskje må vi også spørre: Hvem var det som skulle lært elevene om Europas hovedsteder før de slapp løs på datamaskinen? Det er viktig å være klar over at veldig mange av de nettressursene som finnes der ute er laget av lærere som oss, som deler av sitt møysommelige arbeid uten tanke på egen vinning. De dekker helt sikkert ikke alle læringsmålene i faget, men det er valgfritt om man ønsker å benytte dem. Joda, det er noen nettsteder som (bare delvis) er statlig initiert og finansiert, men veldig mange gode nettressurser er idealistisk drevne sider som er gratis for alle.

Selvfølgelig er det lov å ønske seg en ny ressurs som subjektivt sorterer og rangerer nettressurser, slik at vi lettere kan finne fram. Vi kan også forutsette at forlagene som forsyner skolene med gode læreverk i alle fag også kan tilby digitale læringsressurser som er tilpasset disse. Men ønsker vi oss egentlig en skolehverdag der elevene får interaktiv undervisning gjennom datamaskinen? Et multimedia-klasserom, der alt kan læres gjennom lyd og bilder? Der eleven testes for hva han har lært etter endt økt, og datamaskinen veileder eleven videre på hva han må trene mere på? Og der karakterene automatisk genereres ut fra hvor eleven satte kryssene sine på den digitale prøven? Ekstremt? Det finnes!

K06 fokuserer mye på bruk av digitale verktøy, men digitale læringsressurser er ikke nevnt. Når digital kompetanse er mye vektlagt, fokuseres det hovedsaklig på kildekritikk, kommunikasjon og presentasjon. Spillrelaterte "lek-og-lær"-programmer bør egentlig ses på som et tillegg vi ønsker som motivasjonsfaktor. Men når lærere i skolen viser disse digitale læringsressursene den tilliten å både undervise og vurdere elevene sine, er det klart vi både må ha forventninger og kunne stille krav. Dessverre tror jeg dette er framtiden. DLR tar over - lærerne blir overflødige. Forhåpentligvis ikke før jeg pensjonerer meg, men enda viktigere; ikke før barna mine er ferdige på skolen.

Nyttige tilbakemeldinger

I uke 40 skulle vi trene på å gi tilbakemeldinger til medstundenters arbeid. Dette er direkte relatert til en lærers hverdag, og kan for mange være ei stor utfordring. Som regel finner man ting å kommentere, men det som ofte er vanskelig er avveiningen mellom konstruktiv kritikk og positiv respons. Selv er jeg god til å finne ting å plukke på, både på eget og andres arbeid, og trenger å jobbe mer med å gi skryt. Det kan henge sammen med at jeg selv verdsetter tilbakemeldinger som gir meg noe å jobbe med, et utenfrablikk som kan starte en endringsprosess.

I skolesammenheng handler tilbakemeldinger mye om å fokusere på det som er bra med elevens tekst, og så ta tak i forbedringer som er overkommelige for eleven.

Jeg liker selv å gi tilbakemeldinger på elev/studentarbeider, og synes dette blir altfor lite brukt i skolen. Ei tilbakemelding på matteprøve, naturfagprosjekt eller skolestil som sier “Bra” eller “OK” er verdiløs for mottakeren. Egentlig burde vi få tilbakemelding på tilbakemeldinga ;)

Som en del av arbeidsoppgaven førr uke 38, har eg redigert et bilde av meg sjøl. Bildet e tadd av sønnen min, og behandla i programmet Paint.net for å få ønska utsnitt. I tillegg har eg brukt en effekt som heite sepia. Den gjør bildet tel et slags svart/kvitt, bare at det egentlig e meir brun/gult. Eg regner meg sjøl som relativt erfaren med fotoredigering, sjøl om eg ikkje har anlegg førr bildedesign. Den her oppgaven ga meg derfor ikkje altfor store problema.

På tide med litt oppdatering

Lenge sia siste det skjedde nokka her. Forsåvidt lenge sia sist det skjedde nokka. Punktum. Ja, med IKT-studian altså. Forrige uka sku eg ha vært på samling i Alta med klassen, men etpar presserende møta satte en effektiv stopper førr det. Heldigvis leve vi i fremtida, og den e som kjent digital: Alle presentasjona, og tel og med tavleskribleria finnes å lese på Fronter, så da blir det bare opp tel meg sjøl. Hadde selvfølgelig vært artig å treffe klassen, og så elske eg byen Alta. Men det får være tel neste gang.

No e eg godt igang med arbeidsoppgavan førr uke 38, så da kommer det sikkert oppdateringe her på bloggen. Med erfaring fra elektrobransjen va det kanskje ikkje gransking av maskinvare og programvare eg frykta mest, men det blir vel verre etterkvert.

Følge meg

Mange (mer enn én ;P) har spurt koffør det ikkje går an å "følge" bloggen min. Vel, da eg etterkvert fant ut kordan eg kunne utforme sia mi, fjerna eg alle applikasjonan som eg syntes va unødvendig. Blant anna tenkte eg at det ikkje va nødvendig å "henge ut" dem som har valgt å følge bloggen min. Etterkvert oppdaga eg at i samme farta forsvant også knappen som gjor det mulig nettopp å følge meg. Da Lisbeth gjor meg oppmerksom på tabben, la eg først telbake gadget'en, men så såg eg at det va mulig å klikke "Følg" heilt øverst tel venstre på sia, rett attmed søkefeltet. Fint, tenkte eg, og tok bort gadget'en igjen. Men så, idag, oppdaga eg at "Følg"-knappen va søkk borte! Da viste det seg at du må VÆRE PÅLOGGA førr at den skal vises. Så... vesst du vil følge bloggen min; logg deg på og trykk "Følg" på menyen øverst på sia.

Auda

Nuvel... I går sku vi ha første møte, alle IKT-studentan på HiFm. Nettmøte tirsdag klokka 18.00. Travel dag, men hadde likevel satt av tid tel møtet. Dem som kjenne meg skjønne selvfølgelig no kordan det gikk, og medstudenta vil lett kunne konstatere at eg ikkje har noen kommentara på heile det timeslange nettmøtet. Besynderlig. Neste uka har eg lagt inn alarm på mobilen, og med fast møtetid kver uka vil det nok stadig oftere hende at eg dukke opp der.